Tre første uker fra min tredje Thailandtur.

Etter en travel sommer med rydding og bortkjøring av skrot og rammel hjemme, som har samlet seg opp igjennom årene, nærmet det seg tiden for igjen å returnere til Thailand. Jeg hadde vel egentlig tenkt å vente til sept/oktober før jeg skulle gjøre som trekkfuglene, men diverse ting oppsto og bidro til at jeg bestillte billett til 20. august i stedet.
På den første turen brukte jeg KLM på hele reisen og den andre turen gikk med China Airways. Men denne gangen tok jeg direkteflyet som Thai Airways flyr fra Gardermoen til Bangkok.



Selv om asiaterne jevnt over er mindre enn oss, så var ben-/seteplassen best i begge de asiatiske flyene. Servicen ombord var også upåklagelig, men maten som Thai Airways serverte var desidert i en særklasse. Så absolutt den beste jeg har blitt servert så langt i rutefly.

Mens jeg satt og koset meg med mat og god rødvin til, samt kaffe og cognac til dessert, fløy vi nesten rett østover over Stockholm, Riga og litt sør for Moskva før vi satte kursen litt mer sydover til Aralsjøen og over Kasakhstan og Usbekistan. Derfra i god høyde over Afganistan og passerte Kabul i klart nattevær. Jeg mente å kjenne igjen munningsflammer fra automatvåpen på tre steder i byen, men det kan jo selvfølgelig være andre kilder for slike lysglimt og. Men en gjør seg jo noen tanker...!
Etterpå var det Pakistan som skulle krysses før vi kom inn over India og fløy parallelt syd for Himalaiafjellkjeden. Og der ble vi noen timer, da India er et stort land. Så var det bare Bangladesh og Burma igjen, før vi kom inn i Thailandsk luftrom. Mye av høyden ble tatt vekk og jeg fikk se mye av nordthailand i relativt lav høyde. Et fascinerende syn. Tilslutt var jeg fremme ved Suvarnabhumi flyplass i Bangkok kvart på seks om morgenen lokal tid etter 10,5 timer i lufta. Faktisk ankom vi ganske nøyaktig en halv time før planlagt tid.

Jeg har tegnet inn en strek som viser sånn cirka der vi fløy. Denne gang hadde jeg anskaffet 3 mnd visum fra Thailands ambassade i Oslo, og Immigrationsoffiseren på flyplassen gransket pass, visumet og meg ganske så nøye. Han var av den tause, alvorlige typen, men tilslutt tok han frem stempelet sitt og brukte det med stor myndighetsmine.

Etter tollen ble jeg møtt av drosjesjåfør fra VIP-reiser. Dette er et norskeid/drevet reisebyrå som har base i Pattaya og er veldig hjelpsomme med alle slags turer og arrangementer. God visahjelp yter de og. Her er linken, slik at om noen planlegger Thailandtur, så er det greit å planlegge med deres hjelp:
http://www.vipreiser.com/

Jeg hadde avtalt med husverten min at vi skulle møtes i Hua Hin, og da jeg hadde relativt mye bagasje å drasse på denne gangen, så ble det en 3 timers drosjetur dit. Han hadde ordnet med rom til oss på det samme gjestehuset som vi brukte på forrige Hua Hin-tur. Det er rart med det, det føles alltid trygt å "komme tilbake til" steder en har vært før.

De små kattungene som bodde i bakgården der var nå blitt atskillig større. Men fine og koselige var de.



Etter en koselig kveld der kjørte vi sporenstreks sørover til Chumphon meste morgen. Kjøleskapet måtte fylles. Og når en snakker om "gamle kjendte", så ville tilfeldigheten det til at vi møtte hele omgangsvennekretsen på handletur i det samme supermarkedet. Så det ble overraskelser for alle og stor gjensynsglede.

Tja, det ble kanskje litt omstendelig omkring selve reisa dette, men jeg antar at etterhvert som det blir flere turer, blir det mindre å fortelle om dette.

Godt var det ihvertfall å komme frem til "vinterresidensen" igjen. Og ikke å forglemme Phantom-chopperen min. Blomster og planter har også vokst siden jeg var der i våres.

Allerede kvelden etterpå ble jeg buden med i en begravelse. Det var den høyt respekterte lokale øl- og vannselgeren som hadde gått bort. Og det virket som om hele lokalsamfunnet viste han den siste ære med å komme. Desverre tok jeg ikke så mange bilder fra dette, men den var ganske så lik den begravelsen jeg beskrev fra min første Thailandtur her på bloggen. Bare mye større arrangement.

Jeg hadde bestemt meg for å bytte slitedelene på motorsykkelen før jeg tok den i bruk for alvor. Så det ble nytt bakdekk, kjede og kjedetannhjul både foran og bak. Ny reflektor måtte også til. Likedan ville jeg ha sidebokser for å gjøre sykkelen mer hendig til turkjøring og butikkbesøk. Disse er låsbare og med flammemønster i lakken, ble det riktig så jålete...

Kjøpte meg en lettvektshjelm også. Det er hjelmpåbud her i Thailand, men blir lite respektert utenfor byer og hovedveier. Disse lette hjelmene beskytter nok ikke så veldig mye, men for lokalkjøring i sykkelfart duger de greit. Slipper i allefall bot for dette. Jeg skal anskaffe en av bedre kvalitet for turkjøring etterhvert.
Jeg hadde kjøpt en TomTom GPS-mottaker beregnet for motorsykler (vanntett) og tilhørende kart over Thailand, og var veldig spent på hvordan dette ville fungere. Resultatet så langt er over all forventning. Nå kan jeg kjøre rundt på kryss og tvers på alle småveiene her uten å tenke over hvor veien tilbake går. Det er bare å kjøre etter den røde streken på GPS-en og jeg kommer alltid hjem igjen. Slik får jeg bedre anledning til å nyte selve turen uten å være redd for å kjøre meg bort.

 Fra en av pirene i nærområdet. Husverten og jeg var ute på en "bli-kjendt-turt".



Må jo ha med i hvert fall en fiskebåt i denne historien og...! De er fargeglade disse thaiene!



Etterhvert som jeg ble mer og mer vant til chopperen, ble turene lengre og lengre. Her fra en tur til et minnesmerke. Jeg har beskrevet det litt mere utførlig i albumet på Facebook: http://www.facebook.com/media/set/?set=a.10150275243777547.331364.642977546
Dette stedet ligger ca 35 km hjemmefra.

For den som vil lese mere om skuta så er det noe her: http://meetchumporn.blogspot.com/2010/11/prince-chumphon-war-ship.html

  

En annen dag tok viste verten meg den gamle delen av Chumphon. Utrolige synsinntrykk. Flere bilder fra dette stedet i Facebookalbumet mitt.

En videosnutt som viser den lokale fergemannen i virksomhet.

Vi besøkte også det store salgsmarkedet i Chumphon. Det bugner av fersk kjøtt- og fiskeprodukter av mange slag. Her fra en av de mange frukt- og grønnsaksdiskene. Smaksprøver og smil serveres overalt hvor vi beveger oss.

Jeg finner etterhvert ut at jeg kan ikke bare sitte stille på motorsykkelen hele tiden, så nå var det dags for å anskaffe trampsykkel. 4000 Bath (ca 730,- NOK) er en grei pris for en grei sykkel.



En annen aktivitet som opptar meg er språkopplæring. Jeg lærer litt hver dag ved å lese og praktisere. Thaiene er veldig ivrige på forskjellige slags spill, og jeg ble med i en bingojeng primært for å lære meg tallene. Lek og praksis hånd i hånd, men noe fortjeneste har det ikke blitt ennå. Jeg ligger vel på ca 60-70 Bath i minus ( ca 10-12 kroner) Men det er jo en grei pris for å lære å telle på Thai.

Det er stille tid på strandrestaurantene nå, men noen frister også med musikk. Motorinteressert ungdom har sitt stamsted og de varter opp med musikk. Her ankommer spillegjengen i en Rat Rod bil. Dette er "hjemmesnekra" kjøredoninger som skal illustrere biler fra fordums tider. Er ikke sikker på at de går gjennom det norske biltilsynets falkeblikk. I alle fall ikke denne her:



Det er mange katter og hunder i Thailand. Spesielt hundene blir dårlig behandlet. Men noen får også godt stell. Denne katten har gode slappe dager i varmen:

Og i den lokale baren har en kattunge funnet sin plass på PC-en som styrer musikken. Kanskje den er på jakt eller datamusa?


Mot slutten av den første uka ble jeg buden i bryllup i nabolaget. Det var en av de lokale politimennene her som skulle vies til sin utkårne. Store partytelt med masse lys og blomster lagde en spesiell ramme rundt feiringen. Vi er nå inne i regntiden her, så disse partyteltene er et must da all slik feiring foregår utendørs.

Når en kjører langs veien her i Thailand er det ofte at en ser rød/blå/hvite lysstaver som er satt opp ved eiendommer der det foregår en eller annen begivenhet. Hvis det er blå plaststoler rundt bordene, er det en begravelse og er stolene røde er det bryllup. Unntaksvis kan de være hvite om det skal være ekstra stilig. Da bruker de et hvitt trekk over de røde stolene.

Men som sagt, så er det regntid nå og det kan være en utfordring. Kommer det i tillegg vindkuler er det ikke lett å unngå å bli våt. For en nordmann så er det ikke så farlig å bli våt av regn som holder ca 28 grader, men thaiene blir lett forkjølet av å få "regn i håret" som de sier.

Men tilbake til bryllupet. På torsdagskvelden møtte det opp folk fra det nærmeste området for samvær og bespisning. En fin anledning til å hilse på folk.

Thaijentene inntar helst måltidet på golvet. Ingenting diskriminerende i det. Det er bare slik i deres kultur. Dette er nok gjengs over store deler av sørøstasia. Også Japan. 

Frostingen sitter helst på en stol...

Serverings-/ryddepersonalet hadde det travelt.

Selve vielsesseremonien foregår tidlig neste dag. Munker ankommer og et rituale gjennomføres.

Den nest borteste munken kjente tydeligvis meg igjen fra tempelet 17. mai. Jeg var da med på en slags messe og ble bedt om å gjøre som de andre. Jeg satt på huk og brukte den ene handa for å støtte meg med, men det gikk dårlig da jeg løftet den opp for å vaie. (Hilse med hendene sammen foran ansiktet). Frostingen ble liggende langflat på golvet. 2 ganger skjedde dette og munkene smilte mens menigheten lo høylydt. Munken husket nok dette for han smilte og vinket til meg da han så meg nå. Mange triks en kan bruke for å bli husket....;-)

 Etter vielsen får de påmalt en flekk i panna.

Noen av tilhørerene under selve vielse. Antar at det er bare de nærmeste.

Seremonien avsluttes med en vakker skikk hvor gjestene får vanne blomsterbuketter ved å helle litt vann gjennom hendene til brudeparet.

Thaiene er veldig glad i sterke farger. Noe som kommer til uttrykk på dette "gavebordet."

Nå tror jeg nok at det er penger som er hovedgaven. Alle gir et beløp og etter at alle arrangementsutgifter er betalt er det nok et pent beløp tilbake til brudeparet.



Videoer fra bryllupet

 

Ankomst til kveldens bryllupsparty.

Festglade venner i bryllupsteltet.

Om kvelden var det dekket til med partytelt, scene og orkester på en idrettsbane. Jeg antar at det var rundt 3 -tre- tusen!! mennesker som møtte opp for bespisning. Med forretter, hovedrett og dessert utgjorde det en 7-retters middag.



Det ser ut for at griselabber er en tradisjonsrett ved slike tilstelninger. Den er kokt i en spesiell krydderlake som gjør at det blir en svak karamellsmak av kjøttet. Jeg syntes det var ordentlig godt. Minst like godt som sodd....!

 Fisk er også en selvskreven rett med masse godt krydder....nam, nam!

 Dessertkaker tilslutt. Må også tilføye at på hvert bord var det plassert ut en flaske whisky og en flaske brandy. Samt sodavann, is og annet mineralvann.

Det som er helt spesielt ved disse feiringene er at de begynner ca halv seks/seks og klokken 8 forsvinner folkene igjen. Altså kun to timer på hele seremonien med bespisning og musikkunderholdning. Kulturen er ellers slik at det som står på bordet kan en bare ta med seg hjem etterpå. Det være seg matrester eller brennevin.

Det samme gjelder forøvrig på barer og restauranter. En kan faktisk ta med seg eget brennevin når en går på restaurant. Rart for oss, men naturlig for thaiene. Det er nok mange slike små kulturkollisjoner jeg må lære meg å hanskes med.

Det var i tiden etter dette bryllupet jeg hadde de turene på chopperen jeg fortalte om lenger opp, men jeg ønsker å ta med meg et bryllup til i samme slengen som jeg deltok i nå siste helg.

Dette var også i nabolaget, men jeg deltok bare i selve bryllupspartyet på kvelden etter vielsen denne gang. Bryllupet ble arrangert på en skolegård og regnet gav oss denne gang også en overraskelse.

 Brudeparet ønsker gjestene velkommen.

 Staselig bryllupskake.

 Oversikt over noe av skolegården. Bordet med mine omgangsvenner i sentrum.

Nydelige omgangsvenner jeg har blitt så heldig å bli kjent med. 

 Svigerinne og naboer av frisørdama. Det er ofte slik at thaimennene ikke blir med på slike tilstelninger, så det blir derfor gjerne overskudd av kvinner på arrangementene.

En hyggelig svenske og hans kone samt nabo.

 Husverten har kona si i Norge for tiden og savner å ha henne ved sin side ved slike anledninger. SMS-meldinger fløy heftig frem og tilbake mellom Thailand og Norge.

Tja... hva skal jeg si...? Bare koser meg!

Partyet nå var nok noe mindre, anslagsvis ca 1500 mennesker, men med 7-retters middag denne gang også. Scene var rigget og gode aktører underholdt.



Det som var spesielt denne gang var etter at mørket kom ble det sendt opp slike kinesiske lykter. Dette er egentlig varmluftsballonger laget av rispapir, med et lite bål montert under som skaffer varmluft for oppdrift. Stemningsfullt og romantisk var det i hvertfall.



Maten denne gang lignet på maten i forrige bryllup, men vi fikk stuffed and som en av rettene nå.

 And før......

....og etter!

 Flere artister underholdt med god kvalitet....inntil regnet kom! Gnister og høye smeller fra musikkanlegget før de fikk dekket det med presenninger.

 Brudeparet takket for gaver og fremmøte.

Som seg hør og bør, lar en seg avfotografere sammen med brudeparet.

Denne gangen var seansen også over etter to timer.

 Legger ved noen bilder av vinterresidensen for å vise vegitasjonen. Arti å se hvor den har vokst siden sist jeg var her i mai.

 Denne nydelige hekken rakk bare halveis opp til vinduene sist jeg var her.

 Også Eukalyptustreet foran terassen til verten og blomsterplantene ved inngangen har vokst utrolig bra,

Vertens inngangsparti

Nærbilde av de vakre blomstene. Skal legge inn navn på planten når jeg får fatt i det.