Mimretur til min barndoms bygd Røsvik i Sørfold kommune, Nordland.

Jeg besøkte bygda for 4 år siden, desverre da uten å treffe noen kjente fra den tiden jeg bodde her. Hadde derfor lyst på et nytt besøk, og tar dere nå med på en "mimretur" nordover.

Noen synes at dette kanskje blir vel detaljert og langtekkelig, men det har sin bakgrunn i min livs-/helsesituasjon for tiden. Denne gjør at jeg må sette ned tempoet en smule, noe som resulterer i at jeg får bedre tid til detaljer og å fordøye inntrykk. Selv synes jeg det er bare positivt.

Som nevnt bodde jeg her i barndommen, i 3 år fra 1952. Foreldrene mine forpaktet da Røsvik Hovedgård, eiet av Johanne og Henrik Normann. Gårdsdrifta da var basert på hestekrefter og dertil redskap. Det var sikkert både tungvindt og slitsomt, men jeg som unge har i ettertid følt stedet som et godt sted å utforske verden på. Mye folk her på den tiden, både barn og voksne. Utenom foreldrene mine, bodde vi sammen med to onkler også, som jeg egentlig betraktet som mine storebrødre.
Jeg legger inn bildene etter som tiden går og kommenterer ved bildene. Ved å "klikke" på bildene blir de forstørret.

Starter fra Frosta:

 Polettaekvipasjen klar for nye eventyr.

Greit å ha "GPS-Synnøve" med som reisefølge. Hun maser mye om at "Du overskrider fartsgrensen" og " Kjør inn i rundkjøringen og ta andre avkjørsel". Men fordelen med henne er at jeg kan "skru henne av" når hun blir for masete....;-)

Første naturlige stopp for meg er naturligvis mikroflystripa i Svenningdal ved Trofors. Men desverre så jeg ingen aktivitet der hverken på nordover- eller sørovertur.

Det er mange idylliske plasser langs ruta mi. Her fra Ømmervatnet, litt nord for Mosjøen.

 Mektige jernbanebroer passeres.

 Også Polarsirkelsenteret passerte jeg på nordovertur. Bestemte meg for å stikke innom på returen.

Passerte også Sundby i Saltdalen denne gangen. Gården til daværende stortingsmann Erling Engan var neste gård foreldrene mine forpaktet. Det er den vi ser i bakgrunnen. Vi ble der bare ett år, men lenge nok til at jeg fikk en søster der og fullførte 1. klassen på Rognan, 7 km lenger nord.

Her ankommet Røsvik og Camp Poletta Røsvik er nå vel etablert i oppkjørsla til fritidsboligen til et søskenbarn av meg med familie.

Søskenbarnet mitt Hilde og gemalen Toralf viste meg god nordnorsk gjestfrihet. Og med godværet og kveldssola som ramme, ble det en koselig kveld på terassen.

 

Marius bidro også med både smil og latter fra sin verden.. En koselig gutt!

 Her i annen etasje bodde jeg i årene 1952 - 54, altså i 4 - 6års alderen.

Røsvik Hovedgård er et gammelt handelssenter og er fredet. Kommer tilbake til det litt senere.

 Oppe på kjøkkenet i leiligheta vår, sto ennå den gamle vedovnen vi brukte til koking for snart 60 år siden. Den gang hadde vi strøm kun til belysning.

Gården drev også vare- og kolkonialbutikk samt postkontor. Disk og hyller samt mye utstyr er tatt vare på. Perfekt lagerplass for modellfly....:-)

Jeg husker godt mammaen og pappaen til Ann Lisbeth sto bak disken. Litt rart å se henne der nå.

Gården hadde også bakeri. Dette er fra salgsdisken. Brødhyllene er fortsatt inntakt.

Oljefyrt stenovn var relativt nymotens på den tiden. Før det ble det fyrt med ved/koks.

Knipset et bilde inn i selve stekeovnen. Ann Lisbeth forteller at de har planer om å sette ovnen og bakeriet i driftsmessig stand igjen. Jeg husker godt at hun og jeg ofte fikk "stomp" og avkjær å gumle på av baker Larsen.

Fra Camp Poletta Røsvik har jeg fin utsikt utover sjøen og inn Leirfjorden mot Bonnåsjøen. E6 hette Rv 50 den gang jeg bodde her og gikk til Røsvika. Herfra var det ferge til Bonnåsjøen på ferden mot nord. Det var derfor mye trafikk gjennom bygda og mange var innom gården for å handle kolonial-, bakevarer eller grønsaker som vi solgte fra provisorisk salgsbod på gårdsplassen.

Røsvik er et idyllisk sted med mange småbåter i denne trygge bukta.

Ann Lisbeth, sønnen hennes og søsteren Harriet driver utstrakt utleie av feriebopel og båter for turister.
Denne båten er under opppussing før den skal tas i bruk til fjordturer.

Pakkhuset på kaia er vel et av landets største fra den tid. Bygd i tre i 3 etasjer. Husker det var skinnegang utover brygga da jeg var liten. Ble vognene kalt "bjønner"? Ordet bare datt ned i hodet mitt nå.

Vi satt gjerne under brygga og fisket mort. Tror ikke vi fikk lov alltid av de voksne, men det var nok ulydige barn den gang og....!

Her er hovedgården innrammet av bryggestolper.

Disse sjektene ble brukt for å ro ut til de større fiskeskøytene som lå fortøyd lenger ute i bukta. Sjektene fant en også i fjellvannene.

Å drifte og organisere alle gjøremål på en slik fredet handelsgård krever mye administrasjon. Her er jentene i fullt arbeide på "kontoret". Her er en link til en side som forteller mer om gården:
http://www.home.no/rosvik/

Jeg tror at dette bildet av meg og Ann Lisbeth ble tatt i 1953. (5 år)

Samme søte paret nå 58 år etter....;-)

Tyskerne hadde kanonstillinger her ute på pynten under krigen. Rester av provisorisk kaianlegg ligger her fortsatt.

Ammunisjons- og personellbunkere ligge her fortsatt, men delvis nedgrodd av småskog.

Skrammel og skrot har samlet seg her i løpet av årene. Ser et par ski som trenger ny smurning...

Kanonfundament. Det er flere lignende her.

Mere avlegs utstyr bortgjemt...og glemt. Hvor er det lokale historielaget....?

Det er kjekt med mini-PC på tur når en skal administrere bilder og oppdater Facebook. Og Poletta'n er vel egnet som kontor...

Flott rødlig kirke i bygda, men desverre er småskogvoksten så stor her også at utsikten fra kirkebakken er blitt begrenset.

I denne fjæra boltret vi unger oss dagen lang, mellom floene. Alt fra paradishopping, skjellsanking og ballspill. Her lærte jeg også å sykle på tohjulssykkel.

Den gamle låvebroa hvor hestene dro inn høylassene er nok ikke like trygg lenger. Høyonna var stor aktivitetstid for både dyr, barn og voksne. Masse moro med hopping i høyet og gjemselsleker.

En fin kulp i elva like nedenfor gården var yndet badeplass for oss. Kan også huske at vasketøy ble skyllt her nede. Vaskemaskin fantes ikke da. Det gode gamle vaskebrettet ble fortsatt benyttet.

Harriet viste meg rundt i det gamle fjøset. Der hadde vi 2 hester, noen melkekyr og griser.

 I dag er det mye rot der inne som jentene er i full gang å rydde i.Men mye gjenstår. Fannt igjen noe hesteredskap jeg kan huske var i bruk.

Denne slåmaskina ble brukt på jordet bak låven.

Og en potetopptaker. Den ene åkeren, kallt Moanåkeren lå litt bortenfor gården. Nå var det asfaltert vei dit opp.....!

Såvidt jeg husker var dette en kålknuser. Det var nok kålrot som skulle brukes som dyrefor vil jeg tro.

Ann Lisbeth og Harriet har satt i stand og innredet denne gamle boligen til kaibestyreren til utleieformål. Det er plass til ca 7 gjester.  Se video:

http://dintur.no/destinations/roesvik/videos/roesvik-feriehus.aspx

Koselig stue med flotte sengekammre innenfor.

Det går an å kombinere nymotens flatskjerm og tømmervegger...!

Sengekamrene er jo så innbydende at om ikke romantikken blomstrer her, har det nok andre årsaker enn omgivelsene....

Litt rydding må til i Poletta'n før vi kan starte på returen.

Her er ekvipasjen "ready for take off".

Mye veiarbeide frem til E6.

Hammerfall Dolomittgruve ligger helt ved veien.

Dolomitten er helt kritt hvit.

Vei og jernbane hånd i hånd.

Fantastisk utsikt inn i fjordene.

Veien snirkler seg langs strandkanten.

Polarsirkelen krysses. Rart å tenke på at om ca 3 uker så skal skal jeg også krysse Krepsens vendesirkel. Altså fra polare strøk til tropiske strøk....

Arktisk mat her....neida, IKKE isbiter!!! Men de åpnet ikke før klokken 11. Jeg var sulten så jeg kjørte like godt til Mosjøen og spiste på kroa bak Shellstasjonen der.

Småtroll finns over alt....

Nok en jernbanebro.

Majavatn er bare idyllisk på slike fine dager....

Måtte bare forevige Polettaekvipasjen i slike flotte omgivelser.

Ikke noe å si på temperaturen i Namsskogan i dag.... Den var faktisk rundt 20 grader også over Saltfjellet. Ikke verst!

Sola skinner også på det samiske flagget i Snåsa sentrum.

Grønøra flyplass ble siste stopp på denne ferden. Og her står også nyflyet til Mariann Flasnes, skoleleder i Snåsa Flyklubb.

En nydelig Tjekkisk maskin. Første av sitt slag her på berget.

Selve flystripa var også i ypperlig forfatning, så hvor er så alle flyene....? Ble fortalt at det nok har med at molta er moden! Andre oppgaver blir da prioritert!

Dette får være slutten på denne 4 dagersturen. Hjemturen tok 12 timer og det var ingen uhell eller tildragninger til uheldige episoder i det hele tatt. Takk for følge....!